Talspråk/Talesprog/Talespråk i dag - Unn Røyneland

Professor Unn Røyneland (Oslo universitet): 

'Hvorfor insisterer nordmenn på å snakke alle disse ubegripelige dialektene sine?'
Om holdninger til gamle og nye dialekter i Norge"

Onsdagen den 15 november klockan 18.15 i Jakobi 2 - 114

Föreläsningsserien "Talspråk / Talesprog / Talespråk i dag" vid Skandinavistika i Tartu fortsätter med en fjärde föreläsning, som tidigare öppen för allmänheten och givetvis för Skandinavistikas studenter och personal.

Denna gång lyssnar vi till  Unn Røyneland, professor i nordisk språkvetenskap vid Oslo universitet (MultiLing: Senter for flerspråklighet, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo)

Unn Røyneland har sänt oss ett abstrakt som lyder som följer:

"Norge blir noen ganger framstilt som et dialektparadis (Trudgill 2002). Her kan folk snakke dialektene sine i alle sammenhenger – både privat og på jobb. Mange ser på all denne diversiteten som en stor fordel og som et uttrykk for demokrati, men for nye brukere av norsk kan det også være et hinder.

De siste tiårene har det norske dialektlandskapet gjennomgått en rekke endringer og omstruktureringer (f.eks. Mæhlum & Røyneland 2012; Opsahl & Hårstad 2013). Disse endringene er ikke så ulike de vi finner andre steder i Europa. Noe stikkord er dialektnivellering, dialektskifte, dialektblanding og koiné-forming, men også de-standardisering og bruk av dialekt på nye områder. Nyere undersøkelser viser at holdningene til dialektbruk er svært positive i det norske samfunnet, og at dialektene har vunnet innpass på stadig flere formelle arenaer så som i nyhetssendinger i tv og radio og i skrift på sosiale medier (Nesse 2015; NRK/Norstat 2014; Røyneland 2017a, b; 2018). Samtidig som dialektene brukes stadig mer, er de også i endring. Folk er stadig mer mobile, både geografisk og sosialt, og får språklige impulser fra mange steder. Ungdom i flerkulturelle områder i storbyene, særlig i Oslo, har utviklet en egen talestil som også har blitt en del av det norske språklandskapet (Opsahl 2009; Opsahl & Røyneland 2016; Svendsen & Røyneland 2008). I en slik situasjon blir spørsmålet om språk og tilhørighet stadig mer presserende og potensielt problematisk.

Hva skal til for å høres ut som du hører til? Må du snakke et språk på en innfødt måte for å passere som en “ekte” representant for stedet? Hvilken variant av den lokale dialekten må du snakke? Kan du snakke en nivellert dialekt, kan du veksle mellom ulike dialekter, kan du knote eller snakke med aksent? Og hvordan må du se ut? Hvilke forestillinger har folk i det senmoderne, globaliserte Norge om hvilke koblinger det er eller bør være mellom språk, kropp og sted? Hvilke holdninger og ideologier råder? Dette er spørsmål jeg vil diskutere i foredraget."
 

Referanser

Hårstad, S. & T. Opsahl 2013. Språk i byen. Fagbokforlaget.
Mæhlum & Røyneland 2012. Det norske dialektlandskapet. Cappelen Damm Akademiske.
Nesse, A. 2015. Bruk av dialekt og standardtalemål i offentligheten i Norge etter 1800. I H. Sandøy (ed.) Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk. Novus, 89-111.
NRK/Norstat 2014. Undersøkelse av holdninger til språkbruk i NRK. Utarbeidet av NRKs språkutvalg i samarbeid med U. Røyneland og MultiLing.
Opsahl, T. & U. Røyneland 2016. Reality rhymes – recognition of rap in multicultural Norway. In C. Aliagas et al. (eds.) Hip Hop, language and identity: Bridging organic learning and institutional learning spaces Special Issue of Linguistics and Education Volume 36. p. 45-54.
Røyneland, U. 2017a. Hva skal til for å høres ut som du hører til? Forestillinger om dialektale identiteter i det senmoderne Norge. Nordica Helsingensia 48, 91-106.
Røyneland, U. 2017b. Sosial og geografisk variasjon, utjamning og ny variasjon frå ca. 1945 til i dag. Norsk Språkhistorie, NSH-II Praksis, Novus, 240-256.
Røyneland, U. 2018. Virtually Norwegian: Negotiating language and identity on YouTube. In Cutler & Røyneland (eds.) Analyzing Multilingual Youth Practices in Computer Mediated Communication. Cambridge University Press.
Svendsen, B. A. & U. Røyneland, 2008.  Multiethnolectal facts and functions in Oslo, Norway. International Journal of Bilingualism, 12(1 & 2), 63- 83.
Trudgill, P. 2002. Sociolinguistic Variation and Change. Edinburgh University Press.

Efter föreläsningen kommer vi att ha ett mindre postseminarium. Därmed kommer alltså alla åhörare att få något att äta och dricka.

Alla är hjärtligt välkomna! Väl mött!